Aestlight Shawl

Endelig kan jeg vise frem Aestlight sjalet som ble ferdig i November. Siden det skulle være en julegave til fineste mormor har jeg ikke kunne vise det frem før nå.  Sjalet har vært et pågående prosjekt siden i sommer, og har vekslet mellom strikkekurven og fanget alt etter hvor i prosessen jeg har vært og hva jeg har holdt på med ellers.Deler av sjalet er skikkelig konsentrasjonsstrikk, mens andre deler fløy av pinnene. Midtpartiet er rillestrikk, og siden det er første man strikker var dette bil- og strandstrikk i begynnelsen av sommerferien når jeg bare trengte noe mellom fingrene uten å måtte tenke så mye på hva jeg strikket.

Hullmønster er en av mine svake strikkesider, og her knoter og roter jeg fælt. Derfor krevde det maks konsentrasjon og en god dose tålmodighet, noe som ikke alltid er like lett å oppdrive. Pyntekanten rundt hele sjalet, med sine konstante fellinger, økninger og hullrader trengte også konsentrasjon, og ble et typisk strikektøy som raskt havner i strikekkurven, og som det er vanskelig å komme i gang igjen med dersom den har ligget i ro en stund. Jeg kom aldri helt inn i mønsteret, og måtte hele tiden følge med i oppskriften.

Sjalet er strikket i Abuelita Baby Merino Lace, et tidligere Picklesgarn, som var rester fra Lett genser som jeg strikket på nyåret i fjor. Jeg fikk ikke veid sjalet før jeg sendte det avgårde i posten før jul, men jeg tror ikke det gikk med mer enn i overkant av 100gram. Garnet er mykt og lett, og blåfargen helt nydelig! Oppskriften ligger på Ravelry. Jeg mener at jeg la opp til, og fulgte oppskriften til den største versjonen av sjalet, men synes sjalet ble mindre enn jeg hadde forventet, så et er mulig at jeg har blandet sammen oppskriftene (eller bommet litt på strikkefastheten). Jeg ble uansett veldig fornøyd med sjalet, og kunne gjerne tenkt meg å beholde det selv, så det spørs om ikke det kommer et til på pinnene i løpet av året – det gav hvert fall mersmak til mer sjalstrikk!